De fleste kirker hadde på 1600-tallet bibel, alterbok, graduale (sangbok), salmebok og postill (andaktbøker og prekener). Enkelte steder også pasjonal. Pasjonalene var opprinnelig legender om helgenmartyrene, men etter reformasjonen ble betegnelsen brukt om Jesu lidelseshistorie.
Hvilke alterbøker de benyttet står det ikke noe om i inventarlistene, men antagelig har det vært Peder Palladius´ alterbok fra 1556 eller en av de mange senere forbedrede utgaver. I 1688 kom en ny forordnet alterbok, skrevet av Hans Bagger. I 1889 utkom Alterbog for Den Norske Kirke og mange kirker tok den nye liturgien i bruk. Mange steder ble det gamle kirkeritual og den gamle alterbok benyttet frem til 1920. i 1920 ble alle kirker pålagt å endre liturgi (i motsetning til i 1889).
En rekke kirker hadde på 1600-tallet både såkalte «Resseni» bibel og «Svanningi» bibel, oppkalt etter Resen og Svane. Hans Poulsen Resens bibeloversettelse fra 1607 var vanskelig å forstå, og ble i 1647 ersattet av en bibeloversettelse av biskop H. Svane (Christian IVs bibel). I 1819 fikk vi vårt første bibelverk, Det Nye Testamentet, trykket i Christiania. Denne var bearbeidet etter danske utgaver ved biskop Bech, professorene Hersleb og Stenersen og slottsprest Claus Pavels. En mer bearbeidet utgave av Nye testamentet kom i 1830 ved professor Hersleb. Først i 1834 ble en komplett bibel trykket i Christiana «Bibelen eller Den Hellige Skrift, inneholdende det Gamle og Nye Testamentes canoniske Bøger».
Mange kirker anskaffet Luthers postill på latin «paa øvrighetens befaling», andre hadde Niels Hemmingsens postill og Doctor Brochmands» postill. En postill var opprinnelig en prekensamling fra middelalderen, men ble etter reformasjonen brukt om en type andaktsbøker med prekener over kirkeårets tekster.
Av salmebøker fantes på 1600-tallet Hans Thomesens salmebok, som kom ut i 1569. Denne ble avløst av Kingos salmebok som utkom i 1699. Utover 1700-tallet utkom det flere nye salmebøker, som Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes salmebøker og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. M.B. Landstads Kirkesalmebog fra 1869 ble etter hvert den dominerende salmeboken.
Graduale kaltes den notebok som koret benyttet under messen i den katolske kirke, navnet ble beholdt etter reformasjonen som betegnelse på de autoriserte sangbøker. Gradualene ble senere erstattet av koralbøker.
Kirken har alltid vært en viktig forvalter av kunnskap, og dermed også av bøker. Før 1900 var det fortsatt små opplag, og bøker som er eldre enn det er derfor ofte mer verdifulle. Håndskrifter er uansett unike og har stor kulturhistorisk verdi. Bøker og håndskrifter er regnet som løst inventar og er dermed ikke omfattet av kirkebyggets vernestatus. Er dateringen før 1537 må man få tillatelse av Riksantikvaren før tiltak settes i gang.
Datering av bøker er ofte ganske enkelt fordi de har som regel utgivelsesåret trykket foran eller bak i boka. Bøkene kan ha verdi som historiske kilder, ikke bare på grunn av innholdet, men på grunn av den kulturhistorien de forteller. Inne i bøker kan man finne notater, lapper, pressede blomster og annet som er historiske kilder. Dette må ikke kastes eller fjernes.
Sjeldne, gamle bøker bør endres så lite på som mulig og kun konserveres. Ta derfor kontakt med en konservator dersom du har behov for råd om gamle bøker og håndskrifter. For nyere bøker, eller bøker som det finnes mange av, kan det være viktigere at boka er funksjonell og man kan gjøre større inngrep for å restaurere den. Er man usikker på om bøkene man forvalter er verdifulle, kan man forsøke å finne mer informasjon om dem og da kan kilder som Norges kirker, jubileumsbøker eller riksantikvarens arkiv være nyttige. Man kan også ta kontakt med antikvariske myndigheter eller andre fagfolk med kompetanse på bøker eller kirkeinventar.
Bøker og håndskrifter er sammensatte gjenstander som kan bestå av skinn, pergament og tekstil i tillegg til papir. Kompetansen som er nødvendig for vedlikehold, reparasjon og konservering vil variere. Det kan være vanskelig å vite når man skal bruke en håndbokbinder og når man skal bruke en bokkonservator, men restaureringskompetanse er uansett nødvendig for å istandsette de mest verdifulle bøkene.
Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer, men det er dessverre ikke så mange som har spesialkompetanse på konservering av bøker. Håndbokbindere kan man finne i Håndverksregisteret.
Kilder:
Christie Østfold 1, Aksershus 1:
Litt historie om Den Norske Kirkes alterbøker | Liturgibloggen (wordpress.com)
Asbjørn Rema (1943): Mangeslags bibler
Peter E. Raes : På sporet af gamle bibler : en nordisk antologi : de tre danske foliobibler fra 1550, 1588-89 og 1632-33 og de tre islandske Hólar bibler fra 1584, 1644 og 1728
