Rundskrivet Q-06-2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø (ofte kalt Kirkerundskrivet) gir en oversikt over gjeldende regler og utfyllende veiledning og anbefaling forvaltning av bla kirkeinventar og kirkekunst. Alt inventar og utstyr er underlagt Forskrift om regler om liturgisk inventar og utstyr, i tillegg til eventuelle vernebestemmelser.
Fremgangsmåte og krav til kompetanse for istandsetting avhenger av vernestatus og kulturhistorisk verdi. Mange verneverdige kulturminner er uten formelt vern, men tas godt vare på fordi eiere og brukere oppfatter dem som verdifulle, ikke fordi staten pålegger et vern.
Kirkeinventar omtales ofte som enten “fast inventar” eller “løst inventar”. Fast inventar er gjenstander som har sin permanente plassering i kirkerommet, enten det er fastmontert eller kan flyttes. Eksempler på fast inventar er altertavle, døpefont, kirkebenker, orgel, kirkeklokker og kunstnerisk utsmykning. Eksempler på løst inventar er løse stoler, benkeputer, kirketekstiler, kirkesølv, prosesjonskors mv.
Fast inventar har samme vern som selve kirkebygget, med unntak av inventar som er fra før reformasjonen (1537) har vern som enkeltminner etter Kulturminneloven uavhengig av kirkens vernestatus.
Konservering og restaurering av gjenstander fra fredete kirker eller som er fra før reformasjonen skal følge Riksantikvarens anvisning. Riksantikvaren kan stille krav til materialvalg, fremgangsmåte og valg av fagpersonell som kan utføre arbeidene.
For både de listeførte og fredete kirkene skal det rapporteres til Riksantikvaren om skader. Dette gjør man ved å send epost med beskrivelse og bilder til postmottak@ra.no