En Rebekkakrukke er en kanne av porselen brukt til nattverdsvin og dåpsvann. Navnet kommer fra Rebekka som det står skrevet om i 1. Mosebok. Rebekkakrukkene var vanlige i andre halvdel av 1800-tallet og utover 1900-tallet. De ble laget ved Egersund Fayansefabrikk, Porsgrund porselensfabrikk eller hos Bing og Grøndahl. De er hvite eller svarte med gullkors, brun- og hvit-spettet, grønn-og hvit-spettet (eller «svampet), og har et hvitt, sort eller forgylt kors.
I kirkeregnskapene står de oppført som «saakaldte Rebekkakrukker til Brug ved Altergangen» eller «Altermugge». Dette har vært bruksgjenstander som lettere gikk i stykker (særlig hankene) enn sølv og tinn-kannene, men de var både enklere og billigere å få tak på. Det kan virke som bruken endret seg noe fra å være til nattverdsvin og dåpsvann til å kun være for dåpsvann. Andre steder har de blitt gjenbrukt som blomstervaser.
Rebekkakrukkene var masseproduserte og vanligvis ikke særlig sjeldne, men de er likevel interessante objekter og en del av kirkens historie. Det er også en økende interesse for antikviteter av steintøy og porselen, særlig fra norske produsenter, og verdien stiger med alder og sjeldenhet. Kannene er laget av holdbart materiale og kan gjerne få ny bruk som blomstervaser eller dekor, men de bør vaskes for hånd. Dersom de får skader kan disse repareres av en konservator.
Kilde: Hermund Kleppa (2005) «Rebekkakrukker i Jostedal – og andre stader» Kjelda nr. 1, årgang 14
