Kirketekstiler, også kalt paramenter, er de tekstilene som blir brukt i kirkelige handlinger og som dekorerer alter og døpefont. Andre tekstiler i kirkene er for eksempel tepper og tekstilkunst.

Kirketekstilene omfatter blant annet alterduk, antependium, kalkduk og døpefontsklede, i tillegg til de de liturgiske draktene, som alba, stola og messehagel.

Kirketekstiler blir regnet som løst inventar og er dermed ikke omfattet av kirkebyggets vernestatus. Er tekstilet fra før 1537 må man få tillatelse av Riksantikvaren før tiltak settes i gang. Yngre tekstiler kan også ha stor kulturhistorisk verdi og det anbefales å kontakte antikvariske myndigheter med spørsmål om disse også. Noen ganger er det lett å se at et tekstil er gammelt på grunn av stil og utforming, og andre ganger kan det være brodert inn årstall. Håndsøm kan også indikere at messehagelen er fra før 1900, men ikke alltid. Kirketekstilenes historie kan være omtalt i Norges kirker eller i jubileumsbøker.

Veggtepper og bildevever regnes som kunstnerisk utsmykning og er dermed en del av det faste inventaret som omfattes av byggets vernestatus.

Hva bør man følge med på? Skader på kirketekstiler

Tekstiler er en skjør gjenstandsgruppe, men kan likevel ha en lang levetid under gode bevaringsforhold. Tekstilene kan mugne hvis fuktigheten i luften er høy over tid (Relativ luftfuktighet over 70%). Blir luftfuktigheten for lav, kan tekstilene bli for tørre og ha lettere for å sprekke opp. Det ideelle for tekstiler en jevn luftfuktighet på 40-60 % med god lufting. Tekstiler i naturlige fibre nedbrytes under belysning. Både synlig lys og UV-stråling er skadelig for tekstiler.

De vanligste skadene på kirketekstiler er bruksslitasje, insektskader, falming/gulning av fargene, skader som skyldes dårlige oppbevaringsforhold eller ukyndige reparasjoner. Se etter fargeendringer, skjolder og hull og rifter i nærheten av sømmer og oppheng. Gamle tekstiler bør ikke utsettes for sterk belysning.

Les mer om stell og bevaring kirketekstiler i heftet Tander prakt. I tillegg finnes råd om liturgiske klær til dem som er i vigslet tjeneste i et eget hefte.

Hva gjør man hvis skaden har skjedd?

For reparasjon og konservering av tekstiler må man bruke en konservator. Tekstilkonservatorer vurderer tilstanden på tekstiler, foreslår tiltak og gjennomfører restaurering og konservering. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.

Tekstil fra Veøy kirke. Foto: Kjartan Hauglid, NIKU