Alterklede også kalt antependium er et klede som enten ligger over alteret som underlag for duken eller vært opphengt rundt alteret, og dekker alterets forside. Ifølge regnskap fra 1600-og 1700-tallet kunne de være av fløyel, silke, ull- og bomullsstoffer. Noen kunne være av utsøkt kvalitet, ofte dekorerte med brodert blomster, navn eller initialer og andre med familievåpen.
Fargene på alterkledene var i hovedsak rødt, men også grønt, sort og brogede stoffer omtales i regnskapene. De fleste kleder hadde bånd og snorer av sølv eller gull. Enkelte hadde silkefrynser eller gullfrynser, eller frynser av kamelgarn. Alterkleder på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet har oftest vært i rød fløyel eller plysj. Fra andre halvdel av 1900-tallet er andre farger og stoffer bidratt til å fornye symbolikk og utstyr.
Kirketekstilene har ofte stor kulturhistorisk verdi, så søk gjerne råd hos antikvariske myndigheter dersom konservering eller restaurering er aktuelt. Hvis tekstilene skal vare lenge, må de håndteres med forsiktighet og oppbevares i et egnet inneklima. Veldig skjøre og verdifulle tekstiler kan man vurdere å ta ut av bruk og heller vise frem som et klenodium.
En konservator kan hjelpe til med å vurdere tilstanden på alterkledet, men man trenger en tekstilkonservator for å reparere skader.
Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.
Kilde: Sigrid Christie, Norges kirker Østfold, Buskerud og Akershus
