Det fantes en form for prekestol eller lesepult i middelalderen, men det var først etter reformasjonen at prekestolene fikk en mer standardisert utforming og plassering. De eldste bevarte prekestolene i Norge er fra slutten av 1500-tallet. Prekestolene ble ofte plassert på den søndre siden av korbuen, opphøyet og med et vindu for å få bedre lys. Fra 1700-tallet finnes det også en rekke eksempler på prekestoler plassert på nordsiden av korbuen. De tidligste var ofte firesidet med to fyllinger i høyden. Andre kunne ha relieffer i storfeltene under pilasterbårede buer. Prekestolene er laget av tre og er ofte dekorerte med malte eller utskårede motiver, spesielt er de fire evangelistene å finne på mange prekestoler. Prekestoler kan ha oppganger med eller uten portal eller dør, som også kunne være rikt dekorerte. I de første tiår av 1800-tallet fikk flere kirker prekestoler med rund form. I nyere kirker er prekestolene enklere, ofte uten dekor og har form som en lesepult.
Prekestolen er en del av det liturgiske og faste inventaret i kirka og har samme vern som resten av bygget.
Aktuell kompetansen vil variere ut ifra alder, skadebilde og materialbruk, men det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å kontakte en konservator. Aktuelle håndverksfag er møbelsnekker, treskjærer og tredreier med restaureringskompetanse.
Kilde: Sigrid Christie: Norges kirker
