På 1600- og 1700-tallet foregikk dåpen i ulike varianter av avlukker, som kunne være lave rekkverk «Et lidet Tralleverch» eller «Sprinkelwerch omkring Fundten». Disse kunne være med eller uten en baldakin. De kunne også være utformet som egne små hus; «Funtehuus med Træverch omkring». Dåpshusene var plassert på nordsiden i skipet, som var kvinnesiden, og gjerne helt i vest «da Daaben er, som der staar i Psalmen, Naadens første Port», som biskop Brun skrev i 1812. Dåpshusene ble etter hvert flere steder plassert lenger mot øst. Generelt kan vi si at de fleste døpefonter ble i perioden 1750-1850 flyttet frem i koret. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet blir de fleste dåpshusene fjernet fra kirkerommene. De var blitt utdaterte, og det var ikke lenger behov for å omslutte fonten. Dåpen foregikk for midt i koret med hele menigheten som vitner.
Dåpshusene er fast inventar og har samme vernestatus som kirkebygget. Det finnes noen få kirker som har mer eller mindre intakte dåpshus og disse har stor kulturhistorisk verdi.
Aktuell fagkompetanse er konservator og/eller møbelsnekker med antikvarisk kompetanse. Tredreier og treskjærer kan også være aktuelt. Godkjente konservatorer er registrert i NKF-Ns register. Håndverksregisteret har oversikt over utøvere innen for de nevnte håndverksfagene.
