Til innsamling og oppbevaring av penger hadde kirkene flotte redskaper som fattigblokk, offertavler og almissepung. Etter biskop Palladius visitasbok skulle en kirke ha to offerkar: en i koret for gaver til kirken og en ved kirkedøren, som var de fattiges blokk. Formen på disse fattigblokkene var oftest en firkantet treblokk med brede og tykke jernbånd. Blokkene kunne være rundt en meter høye ofte laget av et stykke tre beslått med jern. Under en eller flere myntspalter var et rom med en dør som kunne ha flere låser.
Selv om fattigblokkene ikke lenger er i bruk på samme måte som tidligere er legger byggets vernestatus føringer for forvaltningen.
Kompetansen som trengs for konservering, restaurering, reparasjon eller vedlikehold vil variere med materialbruk, alder, vernestatus og skadebilde. Det er flere fagpersoner som kan være aktuelle, blant annet malerikonservator, møbelkonservator og/eller møbelsnekker med antikvarisk kompetanse.
