På 1600- og 1700-tallet foregikk dåpen i ulike varianter av avlukker, som kunne være lave rekkverk, med eller uten en baldakin. De kunne også være utformet som egne små hus. Dåpshusene var ofte plassert på nordsiden i skipet, som var kvinnesiden, og gjerne helt i vest. Dåpshusene ble etter hvert, flere steder, plassert lenger mot øst. Generelt kan vi si at de fleste døpefonter i perioden 1750-1850 ble flyttet frem i koret. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble dåpshus utdaterte, og det var ikke lenger behov for å omslutte fonten, og dåpshusene ble fjernet. Nå skulle dåpen foregå midt i koret med hele menigheten som vitner. I forbindelse med større restaueringsarbeider på 1900-tallet, fikk mange kirker tilbake sine gamle dåpshus.
Dåpshusene er fast inventar og har samme vernestatus som kirkebygget. Det finnes noen få kirker som har mer eller mindre intakte dåpshus og disse har stor kulturhistorisk verdi.
Aktuell fagkompetanse er konservator og/eller møbelsnekker med antikvarisk kompetanse. Tredreier og treskjærer kan også være aktuelt. Godkjente konservatorer er registrert i NKF-Ns register. Håndverksregisteret har oversikt over utøvere innen for de nevnte håndverksfagene.
