Korskiller eller korskranker er plassert som et skille mellom kor og skip. De kan bestå av sprinkelverk, tverrbjelker og brystninger eller en skranke laget av tre. De tidligste kunne være tette, slik at det kun var en smal åpning til koret, andre hadde en dør i korskillet. Utover 1600-tallet og på 1700-tallet ble det vanlig med et mer åpne korskiller med en øvre tverrbjelke ofte utstyrt med skårne ornamenter og kongemonogram. Andre kunne ha korskiller som gitterverk med utskårede figurer av Moses Aron og Kristus. I andre halvdel av 1800-tallet forsvinner mange korskiller eller det settes opp lave, enkle rekkverk, På 1900-tallet får mange nye kirker igjen korskiller, men mer åpne enn på 1600- og 1700-tallet. Samtidig får mange eldre kirker tilbakeført sine gamle korskiller, i forbindelse med de mange kirkerestaureringene som blir satt i gang etter at riksantikvarembetet ble opprettet i 1911.
Korskillet er en del av kirkas interiør. Mange kirker har også bevart rester etter korskiller som er tatt ut av bruk. Disse er ofte gamle og har kulturhistorisk verdi.
Aktuell fagkompetanse vil kunne være konservator og/eller møbelsnekker med antikvarisk kompetanse. Tredreier og treskjærer kan også være aktuelt. Dersom korskillet er dekorert trenger man en malerikonservator eller en maler med kompetanse på tradisjonelle materialer og teknikker, avhengig av skadebilde, type dekor og alder. Godkjente konservatorer er registrert i NKF-Ns register. Håndverksregisteret har oversikt over utøvere innen for de nevnte håndverksfagene.
