Brudebenker dukket opp i norske kirker på 1600-tallet og var spesielt populære på 1600- og 1700-tallet. De gikk også under navnet brudestol som kunne romme brudeparet, og målte ca. 100-150 cm lange, slik at brudeparet satt tett sammen. I sin samtid ble en brudestol/brudebenk definert som den stol i kirken som settes foran alteret og brud og brudgom sitter i under messen og preken etter de er viet. Fordi brudeparet satt med ryggen til menigheten, var ofte også ryggen på benken dekorert. Bevarte brudebenker viser at den kan ha hatt utskjæringer, figurativt maleri, initialer og bibelvers.
Brudebenker vil kunne vurderes som fast inventar og dermed ha samme vern som selve kirkebygget, men dette må man undersøke i hvert enkelt tilfelle.
Typiske skader er sprekker, ødelagte deler, skader på maling og annen overflatebehandlingen og kan komme av ugunstig inneklima, bruk og uhell, restaurering og rengjøring.
Hvilken fagkompetanse som trengs for istandsetting eller konservering av vil avhenge av alder, materialer og skadebilde. Ofte vil det være behov for ulike fag, og samarbeid mellom konservator og håndverkere med restaureringskompetanse, som for eksempel møbelsnekker.
