Altertavlene fra 1600-1700-tallet kunne være utskårede, ha malte motiver eller en kombinasjon av maleri og utskårede figurer. De fleste hadde Rikt utskårede rammer av tre som var bemalte. Det finnes også enkelte altertavler av andre materialer i rammeverket som tegl, gips eller jernblikk. Korsfestelsen er ofte hovedmotivet, med Nattverden nederst (nærmest alteret) og Oppstandelsen på toppen. Motivene ble ofte kopierte av andre kjente europeiske mestere. På hver side av disse stod ofte Moses og Aron og/eller apostlene og evangelistene.

På 1800-tallet endret altertavlene uttrykk; de blir mer dempet i fargene, motivene enklere og består av lerretsmalerier med rammer tilpasset kirkens stil.  Korsfestelsen, Jesu dåp og Oppstandelsen er de mest populære motivene mot slutten av 1800-tallet.

Utover 1900-tallet, særlig i andre halvdel av 1900-tallet kommer altertavler i ulike materialer, som keramikk, metall, glass, tekstiler og vevnader. Nonfigurative eller abstrakte motiver blir også å finne på altertavler fra andre halvdel av 1900-tall og utover 2000-tallet.

Kunst og dekorert inventar, slik som altertavler, er en del av det faste inventaret i en kirke og vernestatusen er den samme som for kirkebygget. I de fleste tilfeller vil være behov for konservator for å vurdere tilstand og dersom det er behov for istandsetting. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.