Altertavlene fra 1600-1700-tallet kunne være utskårede, ha malte motiver eller en kombinasjon av maleri og utskårede figurer. De fleste hadde rikt utskårede rammer med figurer og vinger. Det finnes også enkelte altertavler av andre materialer i rammeverket som tegl, gips eller jernblikk. Korsfestelsen er ofte hovedmotivet, med Nattverden nederst (nærmest alteret) og Oppstandelsen på toppen. På hver side av disse stod ofte Moses og Aron og/eller apostlene og evangelistene. Motivene ble ofte malt etter forlegg som kopier av kjente europeiske kunstnere.
På 1800-tallet endret altertavlene uttrykk; de blir mer dempet i fargene, motivene enklere og består av lerretsmalerier med rammer tilpasset kirkens stil. Korsfestelsen, Jesu dåp og Oppstandelsen var de mest populære motivene fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.
Utover 1900-tallet, særlig i andre halvdel av 1900-tallet kommer altertavler i ulike materialer, som keramikk, metall, glass, tekstiler og vevnader. Altertavlene endrer seg i uttrykk og blir preget av symboler og nonfigurative motiver.
Kunst og dekorert inventar, slik som altertavler, er en del av det faste inventaret i en kirke og vernestatusen er den samme som for kirkebygget. I de fleste tilfeller vil være behov for konservator for å vurdere tilstand og dersom det er behov for istandsetting. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.
