Egne lesepulter fantes i middelalderens kirkerom, og ifølge kirkeordinansen 1539 skulle presten avslutte gudstjenesten for en «bogstoel oc icke for Altered» når det ikke var nattverd. Lesepulter var i bruk mange steder til 1800-tallet da de fleste forsvant. Noen kirker har bevart sine gamle bokstoler formet som en lesepult fra 1700-tallet. På 1980-tallet kom lesepultene tilbake i kirkerommene. Det var et ønske at lekfolk her skulle kunne lese tekster og kunngjøringer frembringes. Mange ble laget etter typetegninger utarbeidet hos Riksantikvaren eller tilpasset kirkens interiør i valg av farger og detaljeringer. De fleste er laget av tre, men de finnes også i andre materialer, som metall.
Lesepulten er en del av kirkens liturgiske utstyr, men ikke del av det faste inventaret. Mange eldre kirker har nyere lesepulter som er masseproduserte og istandsetting av disse vil antakelig ikke kreve at man søker tillatelse hos biskop eller vernemyndighet. De gamle bokstolene er sjeldnere og kan ha en større kulturhistorisk verdi. Aktuell kompetanse er møbelsnekker og konservator. Godkjente konservatorer er registrert i NKF-Ns register. Håndverksregisteret har oversikt over utøvere innen for de nevnte håndverksfagene.
