Lysekroner ble vanlige i norske kirker fra rundt midten av 1600-tallet og utover. Før dette er de mer sjeldne. Flere kirker har bevarte spinkle renessansekroner med dobbeltørn øverst på kronestangen og kule nederst fra 1600-tallet. En rekke lysekroner har rikere utforming med masker eller dyremotiver. Et motiv som ofte har vært brukt er Jupiter på ørnen, andre kan ha sol/måne-motiv. Senere på 1600-tallet blir armene rikere utformet med volutter, spir og bøyler, ofte har de store 16 armer, mens andre har 12. Med klassisismen i første halvdel av 1800-tallet dukker hjulkroner opp. Flere lysekroner er også av smijern. Etter at elektrisk lys ble tatt i bruk i kirkene ble det eksperimentert med ulike kronetyper, som trekroner. Gamle lysekroner fikk montering for elektrisk lys, eller det ble anskaffet nye messingkroner, ofte i tradisjonell barokkutforming, montert for elektrisk lys.
Lysekroner kan ansees som å være en del av kirkens dekorerte inventar og dermed omfattet av samme vern som kirkebygget. Noen lysekroner er verdifulle fordi de er gamle og/eller sjeldne, andre har først og fremst verdi fordi de er laget spesielt for kirken og er en del av en arkitektonisk helhet i interiøret. Også masseproduserte, nyere lysstell kan være spesialdesignet for kirken og bør derfor ikke skiftes ut.
Ved god håndtering kan lysekronene ha en levetid på flere hundre år. Store skader inntreffer først og fremst ved håndtering, ukyndig rengjøring og vedlikehold. Lysekroner kan være festet med gjenger, og rotering av lysekroner ved rengjøring kan for eksempel føre til at de løsner og faller ned.
Lysekroner av messing kan repareres av en gjørtler eller konserveres av konservator. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig med et samarbeid mellom disse for å sikre hensynet til antikvariske verdier. For lysekroner som ikke er støpt eller som er laget av andre materialer enn metall, trenger man andre type spesialister og fag.
Godkjente konservatorer er registrert i NKF-Ns register. Håndverksregisteret har oversikt over utøvere innen for de nevnte håndverksfagene.
Kilde: Sigrid Christie: Norges kirker (Buskerud, Akershus og Østfold)
