Lysekroner ble vanlige i norske kirker fra rundt midten av 1600-tallet og utover. Før dette er de mer sjeldne. Flere kirker har bevarte spinkle renessansekroner med dobbeltørn øverst på kronestangen og kule nederst fra 1600-tallet. En rekke lysekroner har rikere utforming med masker eller dyremotiver. Et motiv som ofte har vært brukt er Jupiter på ørnen, andre kan ha sol.måne-motiv. Senere på 1600-tallet blir armene rikere utformet med volutter, spir og bøyler, ofte har de store 16 armer, mens andre har 12. Med klassisismen i første halvdel av 1800-tallet dukker hjulkroner opp. Flere lysekroner er også av smijern. Etter at elektrisk lys ble tatt i bruk i kirkene ble det eksperimentert med ulike kronetyper, som trekroner. Gamle lysekroner fikk montering for elektrisk lys, eller det ble anskaffet nye messingkroner, ofte i tradisjonell barokkutforming, montert for elektrisk lys.
Kilde: Sigrid Christie: Norges kirker (Buskerud, Akershus og Østfold)
