Gjørtleren arbeider med støping av metall i sand, og har kompetanse på restaurering og reparering av f.eks de gamle messinglysestakene som finnes i mange kirker.
Se bildeserien under for et innblikk i gjørtlerens arbeidsmetode.
Tre lysekroner fra en kirke på vestlandet ble sendt til reparasjon i hos James Eves ved Amundsens eft. Metallstøperi i Bergen. Flere av armene var knekt og den ene lysekronen hadde falt i gulvet. 
Eves lager gipsmodell for å kunne støpe manglende vinge Ut fra lysekronens gjenger kan fagpersoner se at alle lysekronene er fra tidlig 1800-tall eller tidligere. Legeringen er ganske lik for alle. Lysekronenes utseende eller stil kan indikere alder, men det er sikrere å finne slike opplysninger i skriftlige kilder om kirkeinventar. 
En halvferdig gipsmodell prøves her på lysekronen. Første trinn består i at gjørtleren setter sammen delene som er innlevert til så komplette lysekroner som mulig. På denne måten skaffer han seg oversikt over hvilke deler som mangler eller som må repareres. Noen deler kan rettes opp, noen kan sammenføyes og en del må kopieres ut fra eksisterende deler. Til slutt blir skitne deler renset og polert. 
En gjenskapt vinge settes på plass. Gjørtleren er etter hvert en sjelden og lite kjent fagperson. Det er bare noen få verksteder igjen på landsbasis og faget er betegnet som lite og verneverdig. Faget er et arbeidsintensivt håndverk og har langt på vei tapt i konkurransen med nyere støpemetoder og moderne maskiner. 
Tidligere reparasjoner er godt synlige. Siden det er snakk om et antikvarisk verdifult materiale, vil ikke gjørtleren gjøre mer enn nødvendige tilføyelser til det orginale materialet. På den ene lysekronen finner man for eksempel en produksjonsskade som antagelig skriver seg fra tilvirkningen. Denne skaden er synlig reparert, men skal ikke forbedres eller skjules ved reparasjon. Reparasjoner av brukne armer som er gjort tidligere og som fortsatt duger vil heller ikke endres. 
Her blir en skjev arm rettet opp i skrustikka 
Orginale armer fra lysekrone legges i støpekasse. 
Sanden stampes godt sammen. Gjørtleren støper metallgjenstander i sand og hver form kan bare brukes en gang. 
Støpekassen med maler er snudd. 
Forsiktig avdekkes halvparten av modellene. 
Slippulver er strødd på og det settes nedløp 
Andre kassedel er fylt med sand 
Formkassene er tatt fra hverandre igjen og det skjæres innløp. 
Modellene tas forsiktig ut av sanden. 
Støpekassene settes sammen igjen. 
Tilsvarende kasse lages for lysmansjetter. 
Metall smeltes i digelen. 
Metallet i digelen sjekkes og slagg fjernes. 
Digelen løftes opp. 
Formene fylles med flytende metall. 
Råstøp før gjenstanden er kuttet løs. Gjørtleren kan gjenskape deler til vedifulle antikviteter og lage nye enkeltprodukter som ikke er lønnsomme for industriell tilvirkning. 
Overflaten må slipes, files og poleres. 
Filing for å få riktig profil. 
Dor brukes for å få markert mønster. 
Orginal til venstre, ferdig kopi i midten og råstøp til høyre. 
Etter polering vil orginal og kopi se like ut. 
Lysekronen ferdig reparert og montert.
Bildeserien er laget av Norsk handverksutvikling (Nhu) ved Maihaugen på Lillehammer på oppdrag av KA. Nhu har et nasjonalt ansvar for videreføring av tradisjonelle håndverkskunnskaper og ivaretar blant annet et register over håndverkere. Fagansvarlig i KA: Cathrine Lillo-Stenberg.