I andre halvdel av 1800-tallet får kirker oppvarming og med det ovner. Først i sakristiene, og fra 1870-90 også i kirkerommene. Brannmurer ble murt opp på hver side av korbuen eller på sideveggene i skipet. I mange kirker ble ovnene plassert ute i kirkerommet på grunn av galleriene. De tidligste ovnene var ofte høye etasjeovner, som rundt 1900 mange steder ble erstattet av sylinderformede magasinovner for koksfyring. Rundt midten av 1900-tallet begynte kirkene å få elektrisk oppvarming med rørovner under benkene. Noen større kirker fikk sentralfyring. Mange kirker har bevart en eller flere av sine gamle ovner og disse har en stor kulturhistorisk verdi.
Rustne og medtatte ovner kan restaureres. Reparasjon må utføres av fagfolk, enten murere eller andre som har erfaring fra å jobbe med gamle ovner. Håndverksregisteret kan brukes til å finne spesialister.
Kilde: Jens Christian Eldal (2002), Kirker i Norge. Med historiske forbilder 1800-tallet
