Kollekthov eller “klingepung” er en kollektsamler som kom i bruk på 1600-tallet. De består av en stoffpose – pung – festet til en ring som er montert på en lang stang. Pungen kunne være av skinn eller tekstiler, som ull eller fløyel og ha brodert dekor samt snorer og dusker. Det kunne også være en bjelle festet til stangen, slik at den fanget sognebarnets oppmerksomhet når kollekten skulle samles inn. Nyere kollekthover fra 1900-tallet har ofte to korte skaft slik at den kan «vandre» fra person til person i benkeradene. Disse kollekthovene er ofte enklere utformet og laget av lin, skinn, ull eller plysj, eventuelt med dekorative bånd.
Kollekthovene er en del av det løse inventaret og ikke omfattet av kirkens vernestatus, de eldste hovene har likevel stor kulturhistorisk verdi og forteller om en kollektpraksis som snart er forsvunnet og erstattet av digitale løsninger.
Fordi de fleste kollekthover er tatt ut av bruk, er det antakelig mest å bevare dem som de er, eller stille dem ut som et klenodium. En konservator kan bistå med råd. Godkjente konservatorer er registrert i NKF-Ns register.
