Veggmaleri er dekor som er malt rett på veggen. I steinkirker går de ofte under betegnelsen kalkmaleri og i trekirker limfargedekor. I norske kirker har vi bevart veggmaleri fra middelaldere og frem til i dag. På 1800-tallet ble ofte veggmalerier overmalte, og fra midten av 1900-tallet avdekket og restaurert. Dekoren kan være alt fra store billedfremstillinger, blomster og ranker, til border og mindre fragmenter av tidligere dekor. Flere kirker har veggmalerier bevart fra flere perioder. På 1900-tallet fikk mange murkirker veggmalerier – fresker – ofte i koret.
Vanlige skader på veggmaleri på mur er løs puss, kalk og maling, samt falmende farger. I tillegg er mange av kalkmaleriene veldig skitne og preget av tidligere restaureringer. For limfarge er typiske skader løs maling og nedbrutt bindemiddel. Skadene kan være relatert til inneklima og lys, men også til berøring og feil vedlikehold.
Veggmalerier skal behandles av konservator med spesialkompetanse på mur eller limfarge. Konservering kan være tidkrevende og kostbart og det er viktig å gjennomføre grundige forundersøkelser for man går i gang med istandsetting.
