Fritthengende malerier fikk stort popularitet på 1600-1700-tallet. De var ofte malt etter stikk som var kopiert opp av kjente europeiske kunstnere. Bibelske motiver var populære etter reformasjonen; de var illustrasjoner på tro og lære. De ble ofte gitt som gaver, kalt «votivmaleirer». Andre typer malerier er portretter, av presten eller presten og prestefrue (dobbeltportretter), noen presteportretter kunne være i full størrelse. Det finnes også portretter av andre bemidlede personer, særlig fra 1700-tallet. En annen type malerier er minnetavler (epitafier). Disse er i hovedsak fra 1600- og 1700-tallet. Mange har rikt utskårede rammer. Utover 1800-tallet forsvinner de malte epitafiene og votivtavlene. Det blir også færre fritthengende malerier med bibelske motiver, mens malte presteportretter forsetter frem til slutten av 1900-tallet da fotografier tar over.  

Kunsten er en del av det faste inventaret i en kirke og vernestatusen er den samme som for kirkebygget. Malerier i kirker som ikke har et formelt vern kan også ha stor kunstnerisk og kulturhistorisk verdi. Aktuell kompetanse er konservator med spesialisering på maleri. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.

Votivtalve fra Lom stavkirke
Portrett Vestre Slidre kirke
Epitafium i Valle kirke