Fritthengende malerier fikk stort popularitet på 1600-1700-tallet. De var ofte malt etter stikk som var kopiert opp av kjente europeiske kunstnere. Bibelske motiver var populære etter reformasjonen; de var illustrasjoner på tro og lære. De ble ofte gitt som gaver, kalt «votivmaleirer». Andre typer malerier er portretter, av presten eller presten og prestefrue (dobbeltportretter), noen presteportretter kunne være i full størrelse. Det finnes også portretter av andre bemidlede personer, særlig fra 1700-tallet. En annen type malerier er minnetavler (epitafier). Disse er i hovedsak fra 1600- og 1700-tallet. Mange har rikt utskårede rammer. Utover 1800-tallet forsvinner de malte epitafiene og votivtavlene. Det blir også færre fritthengende malerier med bibelske motiver, mens malte presteportretter forsetter frem til slutten av 1900-tallet da fotografier tar over.
Kunsten er en del av det faste inventaret i en kirke og vernestatusen er den samme som for kirkebygget. Malerier i kirker som ikke har et formelt vern kan også ha stor kunstnerisk og kulturhistorisk verdi. Aktuell kompetanse er konservator med spesialisering på maleri. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.
