Et krusifiks er en fremstilling av Jesus på korset. Benevnelsen brukes i hovedsak om de skulpturerte fremstillingene, som kan være av tre eller metall, elfenben, stein mm. Krusifiks finnes i ulike størrelser, fra små alterkrusifiks til legemstore krusifks som henger over korbuen eller på veggen. Motivet kan også være malt. Vi har bevart krusifikser fra middelalderen frem til i dag. De tidligste krusifiksene er av tre, og kunne være flankert av Maria og Johannes. Det er en såkalt kalvariegruppe (fra «Calvary» som betyr Golgata). De eldste krusifiksene fremstiller Jesus som en levende konge, oppreist med paralelle føtter, oppslåtte øyne og en kongekrone. Utover middelalderen, særlig fra andre halvdel av 1200-tallet, fremstilles den korsfestede Kristus lidende og døende. Kongekronen ble byttet ut med tornekrone. Han står ikke lenger oppreist på korset, men henger. Føttene samles og festes med en nagle. Det blir også et større fokus på Jesu blod, som renner fra hans sidesår, naglesår og tornekrone.
Mange kirker beholdt sine gamle krusfikser etter reformasjonen (1537), mens andre fikk skåret nye. Fremstillinger av Kristus på korset endret seg ikke mye i de påfølgende århundrene. Man kan litt generellt si at det var først i andre halvdel av 1900-tallet at krusifikser endret karakter, og mange ble mer abstrakte eller symbolske.
