Et krusifiks er en fremstilling av Jesus på korset. Benevnelsen brukes i hovedsak om de skulpturerte fremstillingene, som kan være av tre eller metall, elfenben, stein mm. Krusifiks finnes i ulike størrelser, fra små alterkrusifiks til legemstore krusifks som henger over korbuen eller på veggen. Motivet kan også være malt. Vi har bevart krusifikser fra middelalderen frem til i dag. De tidligste krusifiksene av tre kunne også være flankert av Maria og Johannes og da blir motivet kalt en kalvariegruppe (fra «Calvary» som betyr Golgata). De eldste krusifiksene fremstiller Jesus som en levende konge, oppreist med paralelle føtter, oppslåtte øyne og en kongekrone. Utover middelalderen, særlig fra andre halvdel av 1200-tallet, fremstilles den korsfestede Kristus lidende og døende. Kongekronen blir byttet ut med tornekrone. Han står ikke lenger oppreist på korset, men henger. Føttene samles og festes med en nagle. Det blir også et større fokus på Jesu blod, som renner fra hans sidesår, naglesår og tornekrone.
Etter reformasjonen endrer ikke krusifiksene seg stort. Mange kirker beholder sine gamle krusfikser, mens andre får skåret nye, som også fremstiller den lidende Kristus, iført et lendeklede og ofte med en tornekrone. Man kan litt generellt si at det først er i andre halvdel av 1900-tallet at krusifikser virkelig endrer karakter og mange blir mer abstrakte eller symbolske.
