En lyssaks ble brukt til å klippe av vekene i talg- og vokslys. Det ble også kalt å «snyte lyset». Lyssakser har en liknende form som en vanlig saks, bare at den også har en liten oppsamler på den ene siden til avklipte veker. Vekene var laget av stru, lin og andre fibre. Disse hadde lett for å forkulles i enden og dermed oste og sotet lyset. De eldste stearinlys med bomullsveker var heller ikke så gode, og det var først når man begynte å tvinne veken på en spesiell måte, på 1820-tallet, slik at veken bøyde seg ettersom stearinen smeltet at man sluttet med å bruke lyssakser.
En lyssaks er en av mange gjenstander, som rommer både kirkens historie, om teknologihistorie og vår felles kulturhistorie. I noen kirker står slike klenodier utstilt i monter eller på hyller, andre steder er de gjemt og glemt.
Kilde: Håkon Heiaas (1981) Gammlet fra enebakk: hva bygdetunet kan fortelle
