Prosesjonskors er et kors festet til en lang stav som bæres inn på høytidsdager. Prosesjonskrusifiks er betegnelsen når det er et krusifiks plassert på toppen av staven. Prosesjonskrusifiks ble benyttet i middelalderen under kirkelige prosesjoner, slik vi har bevart flere eksempler på fra norske kirker. Prosesjonskrusifiksene fra middelalderen kunne ha en stang av tre og krusifiks av metall, forgylt med inngraverte motiver eller emaljer (Limoges). I tiden etter reformasjonen opphørte nesten helt bruken av prosesjonskrusifikser, før de igjen ble tatt i bruk i andre halvdel av 1900-tallet. Nå bæres de av klokker, kirketjener eller friviiglle foran i prosesjoner på de store festdagene eller ved spesielle anledninger som dåp, familiegudstjenester ol. Prosesjonskors/krusifiks er laget av tre eller ulike metall, og kan ofte være rikt dekorerte på begge sider av korset, som regel er den lange staven av tre.
Prosesjonskors og – krusifikser som er fra før reformasjon er fredet og alle inngrep må godkjennes av Riksantikvaren. Korsene som er fra 1900-tallet er av veldig ulik kvalitet og verdi, og aktuell fagkompetanse vil avhenge av hvilke materialer de er laget av.
