Glassmaleri fra middelalderen er kun bevart som enkelte fragmenter, og fra 1600- og 1700-tallet er de å finne i enkelte kirker. Glassmalerier i norske kirker er i hovedsak fra siste del av 1800-tallet og fremover. De ble utført i en tradisjonell teknikk med toning, brenning og maling og motivene var oftest figurative. I andre halvdel av 1900-tallet skjer det en fornyelse innen norsk glassmaleri, både i den tradisjonelle fremstillingsform med antikkglass i blyinnfatninger og i det to centimeter tykke dalle-glass som binder sammen betong. På denne tiden skjer også en overgang til abstrahert og non-figurativ glassmalerier.
Glassmalerier og blyglassvinduer er fast inventar og regnes som en del av bygningskroppen. De er omfattet av kirkebyggets vernestatus. Tiltak er søknadspliktige. De eldste glassmaleriene er mest sårbare, særlig glassmalerier fra 16- og 1700-tallet. Det er ekstra viktig å bevare glassmalerier utført av norske kunstnere/håndverkere. Glassmalerier har svært lang levetid, men det krever jevnt ettersyn og vedlikehold. Småskader kan eskalere og bli omfattende og dyre å reparere. En god tilstandsvurdering før man går i gang med tiltak er viktig.
Hvilken fagkompetanse man har bruk for vil avhenge av alder, type gjenstand og skadebilde.
Eldre og kulturhistorisk verdifulle glassmalerier bør alltid rengjøres og restaureres av kvalifiserte fagpersoner med restaureringskompetanse. Dette kan være blyglasshåndverkere med restaureringskompetanse, eller spesialister med kombinasjonsutdannelser eller spesialistutdannelse fra utlandet.
Bygghytta ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er et nasjonalt kompetansesenter som blant annet har restaureringsteknikere for glassmaleri og blyglass.
