Etter reformasjonen fortsatte man mange steder å bruke de gamle missalene og gradualene fra middelalderen. I 1569 kom den offisielle salmeboken utarbeidet av sognepresten Hans Thommisøn i Vår Frues kirke i København ut, og ble kalt Den danske Psalmebog. Den hadde 268 salmer og 216 melodier, til bruk i «Kircker, Scholer oc Huse». Her var tyske og latinske salmer oversatt til dansk samt nydiktede danske salmer. Det var både en kontinuitet og en endring i salmebøkene.  

På begynnelsen av 1600-tallet fantes Thommisøns salmebok i mange kirker, mens andre aldri gikk til anskaffelse av en slik. Årsaken kan både ha vært at den var for dyr eller at man ikke så det strengt nødvendig, og fortsatte å bruke den gamle missalen og gradualene.  

Salmeboken kunne benyttes i alle menigheter og var tilpasset med særskilt tanke på menighetens delaktighet, siden den store andelen salmer gjorde at man ikke hadde behov for kor eller musikere til gjennomføring av de musikalske leddene. Disse kunne utføres av menigheten selv, ledet av en forsanger (degnen). 

I 1699 kom en ny redigert salmebok: Den forordnede Kirke Psalmebog, også kalt Kingos salmebok. Den kom i tre størrelser en stor (folio) og to mindre (oktav og duodes). Folioutgaven hadde melodier og ble galt Gradual En ny Almidelig Kirke-Salmebog. Den hadde 89 melodier fra Thommisøns salmebok og resten hentet fra forskjellige samlinger fra 1600-tallet.  

På 1700-tallet kommer det ut flere salmebøker, som Guldbergs salmebok (1778) og Evangelisk-christelig Psalmebog (1798). Veggli kirke hadde for eksempel i 1733 en Kingos salmebok og en gammel salmebok in octavo med noter, og i Snarum kirke er det bevart et eksemplar av «Den forordnede Kirke Psalmebog» (1718), gitt til kirken i 1721.  

Rundt midten av 1800-tallet var Kingos salmebok (1699), Guldbergs salmebok (1778) og Evangelisk-christelig Psalmebog (1798), de mest i bruk og hadde omtrent likes sto utbredelse.  

I 1852 gikk Magnus Brostrup Landstad i gang med å utarbeide en ny salmebok. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Den fikk kritikk for bruken av dialektord, og en revidert salmebok ble utgitt i 1870. Tre år senere fikk den konkurranse fra Andreas Hauges Psalmebok for Kirke og Hus. Men det var Landstads kirkesalmebog (Landstads salmebok), som ble den viktigste salmebok for Den norske kirke i perioden 1870-1926.