De eldste bevarte spor etter bibeloversettelser i Norden stammer fra Norge og Island, disse har vi ikke bevart i noen av våre kirker. Etter reformasjonen og med Norges union med Danmark, fikk norske kirker danske bibeloversettelser. Den første bibelen på dansk utkom i 1550 og ble kalt Christian 3.s bibel med tittel: Biblia/Det er den gantske Hellige Scrifft/udsæt paa Danske.
I 1589 utkom Fredrik 2.s bibel med tittel: Biblia Det er / Den gantske Hellige Scrifft / paa Danske / igen offuerseet oc Prentet efter Salige oc Høylofflige ihukommelse / Kong Frederichs den II. Befalning. Chrisian 3.s bibel fra 1550 var trykket i en kolonne, mens denne ble trykket i to kolonner. Men tekstene var i disse to utgavene ikke delt inn i vers.
En ny bibeloversettelse av Hans Poulsen Resen kom ut i 1607 med tittelen: BIBLIA, Paa Danske / Det er Den gantske hellige scriftis Bøgger igenemseete med flijd efter den Æbræiske og Grækeske text. Effter vor allernaadigste Herris R. Christian den IIII. Christelig Befalning. Denne utgaven, kalt «Resseni bibel», var en meget omstendelig og ordrett oversettelse fra grunnspråkene hebraisk og gresk.
Christian 4.s bibel kom ut i 1633 med tittelbladet: BIBLIA / Det er, / Den gantske Hellige Scrifft, paa Danske / igien offuerseet oc Prentet / effter vor allernaadigste / Herris oc Kongis K. CHRISTIAN / den IV. Befaling Cum Gratia et Privilegio. Denne utgaven fikk teksten inndelt i vers, utover det skilte den seg ikke mye fra Fredrik 2.s bibel fra 1589, og hadde samme bilder og skrifttyper. I tillegg fikk den fire nye kobberstikk: portrett av Christian 4. og tre tittelblad dekorerte med bibelske personer og scener, utført av Simon de Pas.
I 1647 ble det gjort en revisjon av Resens bibel fra 1607, av biskop Hans Svanes (svanings) med hadde tittelen: BIBLIA, Paa Danske / Det er: Den gandske hellige Skriftis Bøgger/ Paa ny igennemseete efter den Æbræiske og Grækiske Text. Efter vor Allernaadigste Herris/Kong CHRISTIAN den IV. Christelige Befaling. Kiøbinghafn 1647). Denne utgaven var mer leservennlig og gikk ofte under navnet Svanningi bibel. Også denne bibelen hadde et kobberstikk av den regjerende kongen, Christian 4. som i bibel fra 1633.
Man hadde nå to parallelle bibler i Danmark-Norge: Lutherbibelen, som var de tre store foliobiblene (Christian 2., Fredrik 3. og Christian 4.) og de «små» Resen/Svanes bibel fra 1607/47, som var oversettelser fra hebraisk og gresk. I 1669/70 kom den første hendige utgave den danske Luther oversettelse av Christian 4.s bibel og ble folkebibelen inntil siste utgave i 1802. Men det var Svanningi bibelen, basert på grunnteksten, som ble den mest populære. Den ble senere revidert flere ganger, til langt inn på 1900-tallet.
I 1816 ble det Norske bibelselskap opprette. I 1819 fikk Norge sitt første bibelverk, Det Nye Testamentet, trykket i Christiania. Denne var bearbeidet etter danske utgaver og hadde tittelen: Vor Herres og Frelsers Jesu Christi nye Testamente. Udgivet af Det Norske Bibelselskab med regjeringens Approbation.
I 1834 ble en komplett bibel trykket i Christiania med tittelen: Bibelen eller Den Hellige Skrift, inneholdende det Gamle og Nye Testamentes canoniske Bøger. Dette var den første norske bibel trykket i Norge.
Utover 1800-tallet ble det trykket ulike varianter av bibelen, og fra midten av 1800-tallet begynte Bibelselskapet å oversette og utgi bibelen. Nystestamentet på nynorsk kom i 1889 og en nynorsk oversettelse av hele bibelen i 1921.
I 1840 kom det første nytestamentet på nordsamisk: Hærramek ja bæsstamek Jesus Kristus ådda testament. Kristianiast. Den ble trykket i et opplag på 1400 eksemplarer. I 1895 kom hele bibelen ut på nordsamiske: Bibal daihe Basse cala, mi sistes doalla boares ja odda testamenta kanonalas girjid. Den ble trykket i 1500 eksemplarer.
