Kirkene har flotte og verdifulle sølvgjenstander. Noen dateres til
middelalderen, og er fortsatt i bruk. Alterkalk, disk, oblateske, dåpsfat,
vinkanne og lysestaker av sølv ble gitt som gaver til kirker, og har vært i bruk i århundrer.
Man kan undersøke inskripsjoner, stempler og merker på sølvet for å finne ut
mer om alder og historie. Siden 1892 har sølv fått stempelet «830s», hvis det mangler kan man anta at sølvet er eldre enn dette. Eldre sølvgjenstander
kan ha mesterstempler.
Det er verdt å merke seg at særkalker, de små begrene som deles ut ved nattverd, ofte er av sølvplett. Sølvplett er et tynt lag av sølv som legges utenpå andre rimeligere metaller, og kom i bruk fra 1900 og utover. På samme tid ble det åpnet for bruk av særkalker, som etter hvert ble svært vanlig.
Kirkesølvet er regnet som løst inventar og er dermed ikke omfattet av kirkebyggets vernestatus. Er kirkesølvet fra før 1537, må man få tillatelse av Riksantikvaren før man går i gang med en reparasjon.
Hva bør man følge med på? skader på kirkesølv
De vanligste skadene på kirkesølvet er bulker og riper, samt skader i ledd og sammenføyninger. Det er også vanlig med slitasje på forgylling, sølvplett og ornamenter. Skadene skyldes ofte håndtering, renhold og vedlikehold. Det hender også at gammelt sølv blir reparert av fagpersoner som ikke har riktig kompetanse eller kunnskap om antikvariske prinsipper.
Anløping (korrosjon) av sølv er ikke å anse som en skade. Korrosjonen er stabil, og den beskytter overflaten mot videre nedbryting. Allikevel ønsker de fleste at kirkesølvet skal skinne, og en svart, matt overflate er ikke ønskelig. Pussing av sølv fører til slitasje på overflaten, og bør gjøres på en svært skånsom måte. Les mer i heftet Stell og bevaring av kirkesølv, 2008 og Om restaurering av kirkesølv, 2015.
God oppbevaring av kirkesølv
For å unngå korrosjon, bør sølvet oppbevares så tørt som som mulig. Sølv som ikke er i bruk, bør pakkes i et syrefritt silkepapir eller et mykt, rent tekstil. Bruk rene, tørre hender eller hansker når sølvet håndteres for å unngå fingeravtrykk og andre flekker. Klarer man å utsette korrosjonen og pusse sølvet sjeldnere, vil det holde seg pent lengre.
Hva gjør man hvis skaden har skjedd?
Hvilken fagkompetanse som trengs for istandsetting eller konservering av kirkesølv vil avhenge av alder, type gjenstand og skadebilde. Man bør kontakte en sølvsmed med spesialkompetanse på kirkesølv. Norsk håndverksregister har en oversikt over disse.
I tillegg til sølvsmed, kan det være nødvendig å få bistand fra en metallkonservator. Dette gjelder særlig for gjenstander som er fredet eller som befinner seg i en kirke som er fredet. En konservator kan også gi råd om klima, oppbevaring og sikring. Eldre sølvgjenstander har ofte også ulike typer forgylling som en
konservator med spesialkompetanse bør behandle, det samme gjelder gjenstander som er svært
korroderte. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.
Les mer om kirkesølv:
Fosse, J og Tandberg, S. W. Norsk sølv – gullsmeder gjennom 600 år, Østlandet, Agder, Rogaland, bind 1, 2004.
Tandberg, S. W. Norsk sølv – gullsmeder gjennom 600 år, Bergen, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, bind 2, 2013, Cappelen Damm.
