Kirkene har de aller mest verdifulle sølvgjenstandene i Norge, og ofte er alterkalkene de mest verdifulle og eldste og er ofte fortsatt i bruk. Også dåpsfat, vinkanner, lysestaker og oblatseker ble gitt i gave og har vært i bruk i århundrer. Man kan undersøke inskripsjoner, stempler og merker på sølvet for å finne ut mer om alder og historie. Siden 1892 har sølv fått stempelet “830s”, menger kan man dermed anta at sølvet er eldre enn dette. Eldre sølvgjenstander kan ha mesterstempler. Bokverket Norsk sølv bind 1 og 2 dekker norsk gullsmedkunst fra middelalderen frem til 1870. Her kan man finne oversikt over stempler og mestere, og over kirkesølv den enkelte gullsmed har laget. KA kan også bistå med å sjekke stempler.
Det er verdt å merke seg at særkalker, de små begrene som deles ut ved nattverd, ofte er av sølvplett. Sølvplett er et tynt lag av sølv som legges utenpå andre rimeligere metaller, og kom i bruk fra 1900 og utover. På samme tid ble det åpnet for bruk av særkalker, som etter hvert ble svært vanlig.
Kirkesølvet er regnet som løst inventar og er dermed ikke omfattet av kirkebyggets vernestatus. Er kirkesølvet fra før 1537, må man få tillatelse av Riksantikvaren før man går i gang med en reparasjon.
De vanligste skadene på kirkesølvet er bulker og riper, siden sølv er et mykt materiale, og skader i ledd og sammenføyninger. Alterkalken er mest utsatt, fordi den brukes ofte. Den er også ofte blant de eldste sølvarbeidene og er dermed ofte særlig verdifull og skjør. Skadene skyldes ofte håndtering, renhold og vedlikehold. Det hender også at gammelt sølv blir reparert av fagpersoner som ikke har riktig kompetanse eller kunnskap om antikvariske prinsipper. Les mer i heftet Stell og bevaring av kirkesølv, 2008 og Om restaurering av kirkesølv, 2015.
Hvilken fagkompetanse som trengs for istandsetting eller konservering av kirkesølv vil avhenge av alder, type gjenstand og skadebilde. Man bør kontakte en sølvsmed med spesialkompetanse på kirkesølv. Norsk håndverksregister har en oversikt over disse.
I tillegg til sølvsmed, kan det være nødvendig å få bistand fra en metallkonservator. Dette gjelder særlig for gjenstander som er fredet eller som befinner seg i en kirke som er fredet. En konservator kan også gi råd om klima, oppbevaring og sikring. Eldre sølvgjenstander har ofte også ulike typer forgylling som en
konservator med spesialkompetanse bør behandle, det samme gjelder gjenstander som er svært
korroderte. Konservatorforbundet har oversikt over godkjente konservatorer.
Kilder: KA, Kirkenes særskilte verdier. Kartlegging av omfang, tilstand og kompetanse, rapport, 2022.
Les mer om kirkesølv:
Fosse, J og Tandberg, S. W. Norsk sølv – gullsmeder gjennom 600 år, Østlandet, Agder, Rogaland, bind 1, 2004.
Tandberg, S. W. Norsk sølv – gullsmeder gjennom 600 år, Bergen, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, bind 2, 2013, Cappelen Damm.
