En viktig kilde for middelalderkirkene er Diplomatarium Norvegicum, som er en samling av norske brev og dokumenter fra middelalderen. Bind I-XXI inneholder om lag 18 000 brev fra perioden 1050 til 1590. Dette materialet er også lagt ut på nettet som en del av Dokumnetasjonsprosjektet
Jordebøkene gir opplysninger om kirkens eiendommer. Av dette kan vi se hvilke kirker som fantes og hvor det var prester med eiendom. Noen jordebøker er publiserte, som Grågås og Bergens Kalvskinn
For tiden etter reformasjonen er kirkeregnskapene de viktigste. I 1609 kom en forordning som påla kirkeombudsmennene å føre oversikt over innbo, inntekter og utgifter for kirkene (kirkestol). Denne ordningen varte fram til 1723, da kongen (Fredrik IV) solgte de fleste kirkene. Noen kirker har bevart regnskap fra 1609, mens andre først fra slutten av 1600-tallet. Materialet er til dels på statsarkivene, dels på Riksarkivet.
Fra1700-tallet, etter 1723, er det dårlig med skriftlig kildemateriale. I noen tilfeller der kirkene ikke ble solgt, kan det finnes regnskap, men når vi kommer inn på 1800-tallet, er kildesituasjonen bedre. Da har vi bevarte Bispevisitasprotokoller som ble ført annethvert år, og som kan ha gode opplysninger. Kommunearkivet kan også inneholde viktig material om kirkene. Fra siste del av 1800-tallet er det korrespondansen i Det antikvariske arkiv, Riksantikvaren, som har det beste materialet.
For 1900-tallet og fram til i dag er Det antikvariske arkiv hos Riksantikvaren, sammen med kommunearkivene, de viktigste arkivene.
En annen kilde til kirkens historie er kirkebøkene. I kirkebøkene har presten notert de kirkelige handlingene gjennom hele året, som dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse. Den eldste bevarte kirkeboka i Norge starter i 1623; den nest eldste i 1634. Det finnes kirkebøker fra før 1688 i litt over 40 prestegjeld. Men i de fleste av landets prestegjeld går kirkebøkene tilbake til omkring 1700. Det er forskjell på hvordan kirkebøkene er ført, og dermed hvilke opplysninger du finner i dem – alt etter hvor gamle de er. I Digitalarkivet finner du kirkebøker fra begynnelsen av 1600-tallet og helt til 1970-tallet.