Gjenstander av tre finnes i veldig mange kirker. De eldste kunstgjenstandene som vi finner i kirkene, er bemalte skulpturer og panelmalerier. De aller eldste er fra 12- og 1300-tallet, og at de er bevart helt frem til i dag er ganske unikt. Vi har også mange altertavler og epitafier fra 1600-og 1700-tallet, i tillegg til nyere gjenstander. Bemalt tre er nok den gjenstandsgruppen det finnes mest av, hvis man også tar med bemalt interiør. Det er derfor veldig viktig å vite hvordan man tar vare på det.

Bemalt tre er bygget opp med grundering og flere malinglag, hovedsakelig oljemaling. Tre er et hygroskopisk materiale, det vil si at det reagerer på fuktighet. Grundering og maling reagerer også, men saktere, og disse lagene er mindre fleksible. Dette kan gi utfordringer for bevaringen.

Hva bør man følge med på? Skader på bemalt tre

Når fuktinnholdet i luften stiger, sveller fibrene i treet. Malingslaget klarer ikke å følge med på bevegelsene, og kan sprekke opp. Når treet tørker ut, trekker fibrene seg sammen igjen. Malingen kan bli dyttet opp fra overflaten fordi underlaget krymper, og malingflak kan falle av. Tørkeskader på bemalt tre ser man gjerne som langsgående sprekker eller malingtap som følger fiberretningen i treet.

I tillegg til klimaskader er det viktig å nevne at gjenstander av tre ofte er sammensatte, og de kan ha mange små og store deler. Løse eller manglende deler er ikke helt uvanlig. Utskjæringer på rammer, utstikkende deler av skulpturer o.l. kan også være utsatt for skader.